Skjebnens ironi

Jørgen Solviks dårlige moral slår omsider tilbake på ham selv. Det er flere enn Martine som har fått lide på grunn av ham, men når hevnens time er kommet, er det ingen som står seirende tilbake. Det har gått nesten et år siden Per forsvant, og Viktoria klarer ikke å forsone seg med tapet. Forholdet til moren er blitt stadig dårligere, og når Dagny Jeger kommer henne tettere innpå livet enn hun ønsker, er det på tide å komme seg bort. Nå skulle hun til Lyngør, til hjemstedet hans. Hun ville dra til huset hans, selv om han hadde solgt det til noen andre, og spørre om hun fikk lov til å sitte utenfor en stund. Da skulle hun snuse inn atmosfæren og føle at hun var nærmere ham. Atter en gang angret hun på at hun ikke hadde blitt værende der sammen med ham. Hvorfor i alle dager hadde hun ikke skjønt at det var det som var lykken? Hadde jeg bare kunnet få en ny sjanse, Per, kunne vi ha bosatt oss hvor som helst, bare vi var sammen!