Det snør!

Camilla Unger (1964–) Hun er gift, har to barn og bodd i Norge siden 1992. Bakgrunn: litt.vitenskap hovedfag og bred arbeidserfaring, bl.a. som salgssjef for skjønn- og faktalitteratur i Aschehoug og seksjonsleder i Tanum bokhandel.

Elsa Beskow (1874-1953) ble født i Stockholm, med pikenavnet Maartman. Hennes norske far, Bernt Andreas Maartman, kom fra Sørlandet, nærmere bestemt Flekkefjord. Elsa Beskow bestemte seg tidlig for å bli tegner. Hun utdannet seg til å bli tegnelærer, og giftet seg også med en lærer, teologen Natanael Beskow. Sammen fikk de seks barn. I 1894 publiserte hun sine første, egne arbeider i barnebladet Jultomten. Tre år senere, i 1897, debuterte hun med bildeboken, Sagan om den lilla, lilla gumman. Sitt store gjennombrudd som bildebokskaper fikk hun i 1901 med klassikeren,Puttes eventyr i blåbærskogen. Senere kom de populære bøkene omTante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett. Totalt utga Elsa Beskow nærmere 80 ulike titler. Hennes siste bok ble utgitt i 1952, et år før hun døde.
En tematikk som går igjen i mange av Elsa Beskows fortellinger er forholdet mellom barn og voksne, og gjennom dette barns selvstendiggjøring, utvikling og vekst. Illustrasjonene i bøkene hennes er fargerike, store og utfallende, med vakre detaljer fra naturen. Historiene som fortelles har ofte effektfulle og gjenkjennelige elementer fra eventyrenes verden. Stilen er muntlig og i tråd med gammel fortellertradisjon, slik vi kan forestille oss at Elsa Beskow fortalte historier til sine egne barn og barnebarn. Mange foreldre og besteforeldre husker Beskows bøker fra egen oppvekst. Fortsatt har stadig nye generasjoner barn glede av bildebøkene hennes, og av lydbøkene som også er finnes. Elsa Beskow og hennes bøker er kjent og anerkjent langt utenfor Sveriges grenser.

Bodil Vidnes-Kopperud er født i 1975 og bor på Nesodden. Hun er utdannet skuespiller, dramapedagog og logoped, og har jobbet mye som lydbokinnleser og -produsent. Sammen med Anette Heiberg har Bodil gitt ut syv bøker i serien om søskenparet Nilsen og Dina. Hun har også skrevet tre leseløver om Nora – Ønskejenta (2007), Nora får en pappa (2007) og Nora blir storesøster (2008).

Tor Åge Bringsværd (f.1939 - 2025) vokste opp i Skien, men bodde store deler av sitt voksne liv i Hølen, en liten, hemmelig landsby nord for Moss. Bringsværd var en av våre mest produktive og allsidige forfattere og dramatikere. Siden debuten i 1967 skrev han over 350 bøker. Han høstet strålende kritikker og ble tildelt en rekke prestisjefylte priser, som Kritikerprisen, Rivertonprisen, Aschehougprisen, Doblougprisen, Riksmålsprisen, Andres Jahres pris og Ibsenprisen. For ulike bøker i serien Gobi ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris hele tre ganger. Bringsværd bøker er oversatt til mer enn 20 språk, og teaterstykkene hans er oppført i mange land. Flere litteraturvitere og andre fagfolk har befattet seg med Bringsværds mangfoldige forfatterskap gjennom artikler og i ulike bøker.
Bringsværds forfatterskap omfatter bøker for både voksne og barn. Og hans utgivelser dekker nærmest alle sjangere: romaner, noveller, dramatikk, bildebøker, fabler, science fiction, essay, antologier, allmenn sakprosa og skolebøker. I mange år hadde han et fruktbart samarbeid med Jon Bing. Duoen Bing & Bringsværd ble et begrep. Sammen fant de opp sjangeren "fabelprosa", som dekket deres mange og populære utgivelser innenfor fantastisk litteratur. De redigerte også en rekke antologier. Da Jon Bing dessverre døde i 2014, uttalte Bringsværd at «Det var jo ikke bare han (Jon Bing) som døde, men (også) Bing & Bringsværd».
Romanen Den som har begge beina på jorda, står stille (1974) var Bringsværd store gjennombrudd. Boken ble senere trykket i ny utgave med etterord av Thomas Hylland Eriksen (2019). Både denne romanen og senere bøker – med sin humor og lune anarkisme - har påvirket mange yngre forfattere. En rekke romaner, og nesten 50 år senere ga han ut Den himmelske makrell(2023), nok en underholdende, klok og fantasieggende science fiction-roman. Den kritikerroste og selvbiografiske Mens jeg har dere her(2019) skilte seg fra mye annet fra Bringsværds mangslungne hånd; en humoristisk, reflekterende dagbok om å eldes, skrevet i det forfatteren kaller «en sosialrealistisk, sludrende tone». Dette etter hvert så kjente sitatet «Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli.», skriver seg fra omtalte bok, som Harald Aano i Stavanger Aftenblad beskriver slik:
«En gammel grinebiters vidunderlige livsglede (...) en av de morsomste og vakreste bøkene jeg har lest på lenge.»
I de senere år viet Bringsværd seg også igjen til eventyr, myter og folketro fra hele verden i bøker somVOV(2018),HYPP(2019),Hellige dyr(2020),Mikkel(2021), Gråbein (2022) og Med nebb og klør (2023), der hunden, hesten, reven, ulven og fuglene står i interessant fokus.

I tillegg til en lang rekke bildebøker, blant annet om vår gamle gudelære, flere andre frittstående barnebøker og Leseløver (lettlestbøker for barn), sto Bringsværd bak blant annet de populære seriene om Tambar, Ruffen, Karsten og Petra - og den lille elefantenKokos. Alle bøkene omKarsten og Petra og Kokos er illustrert av Anne Holt. Bringsværd har også gjendiktet og oversatt klassikere som A.A. Milnes bøker om Ole Brumm,Gunilla Bergströms bøker om Albert ÅbergogUlf Löfgrens Ludde-bøker til norsk. I en alder av 83 år debuterte han som ungdomsbokforfatter med den dystopiske romanen La oss velte hele byen (2024).

Svenske Astrid Lindgren (1907 – 2002) en av verdens mest kjente, anerkjente og leste barnebokforfattere. Bøkene hennes er oversatt til rundt hundre språk. De fleste har for lengst blitt klassikere. Mange er dramatisert for scenen, og har blitt populære filmer og TV-serier, som Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter,Emil fra Lønnebergetog historiene om Pippi. Astrid Lindgren mottok utallige priser, utmerkelser og hederbevisninger for sitt forfatterskap. Blant annet ble hun utnevnt til æresdoktor ved Linköpings universitet og tildelt Svenska Akademiens gullmedalje.
Astrid Lindgren vokste opp i sjarmerende Vimmerby, i Kalmar len i Småland. Hun har beskrevet barndommen som kjærlig, trygg og god, med mor og far og tre søsken. Faren bestyrte driften på en prestegård. Mange av Astrid Lindgrens bøker er inspirert av oppveksten på en bondegård, i en liten grend, og i et oversiktiglig og livlig småbymiljø med mange originaler.
Forfatterkarrieren startet for alvor med historien om Pippi Langstrømpe, som ble en av Astrid Lindgrens største suksesser. En kveld i 1941 ville den lille datteren Karin veldig gjerne at moren skulle fortelle om en jente som het nettopp Pippi Langstrømpe, et navn Karin fant på der og da. Og dermed ble historien om den modige, selvstendige, sterke og ikke minst generøse jenta født - lenge før Kvinnekamp og likestilling ble satt på dagsorden. Ikke bare Karin, men også hennes lekekamerater, ville høre om Pippi, igjen og igjen. Etter hvert ble historien skrevet ned, og i 1945 vant Astrid Lindgren 1. prisen i en barnebokkonkurranse i regi av Rabén & Sjögrens förlag med sitt Pippi-manus. Året før hadde hun vunnet 2. plass for boken Britt-Mari letter sitt hjerte i en jentebok-konkurransen. Og året etter, i 1946, fikk hun delt 1. plass i en konkurranse om detektivbøker for ungdom med Mesterdetektiven Blomkvist. For en start på et forfatterskap! Siden skrev hun bortimot 40 barnebøker i tillegg til en rekke bildebøker, teaterstykker og viser. Hun sto også bak flere filmmanus, radio- og TV-serier. I tillegg til å være en produktiv barnebokforfattere, jobbet Astrid Lindgren i nærmere 25 år som barnebokredaktør for sitt eget forlag, Raben & Sjögren.
Astrid Lindgren skrev bøker for barn i alle aldre. Hun hadde et blikk, en klokskap og et varmt hjerte for små mennesker. Og en særdeles frodig fantasi og fortellerglede. Hun skrev levende om folkeliv, og om barndom og oppvekst av mange slag. Hun skildret både idyllisk, oppfinnsom og vill lek (Ida i flaggstangen!), og underfundig morskap, der smarte barn vinner over dumme voksne (Pippi som hamler opp med to velvoksne innbruddstyver!). Hun skrev om vennskap, om kampen mellom gode og onde krefter, og om sykdom og død. Hun kunne skrive humrende morsomt og med det dypeste alvor. Og hun skrev alltid overbevisende og troverdig, enten Pippi løfter en hest eller leseren blir tatt med til eventyrlandet Nangijala. Karakterene er lette å indentifisere seg med, enten hen heter Lotta, Madikcen/Marikken, Pippi, Tjorven, Emil, Rasmus, Kavring eller Karlson på taket.
Astrid Lindgrens store sorg i livet var at hun måtte sette sønnen Lars i fosterhjem. Bare 18 år gammel ble hun gravid med redaktøren i lokalavisden der hun jobbet. Han var mye eldre og gift, men ville gifte seg med den unge Astrid. Hun takket nei, selv om det å bli alenemor på den tiden var krevende. Hun fant gode fosterforeldre til lille Lars, tok sekretærutdanning og fikk seg jobb i Stockholm. Her traff hun Sture Lindgren, som skulle bli hennes mann. De fikk datteren Karin sammen, og endelig kunne hun hente hjem sønnen Lars.
På spørsmålet om hvorfor Astrid Lindgren valgte å skrive for barn, skal hun ha svart at det blant annet var for å pleie barnet i seg og at hun håpet at barn som leste bøkene hennes både ville få det litt morsommere i livene sine - og få et mer menneskevennlig, livsvennlig og demokratisk grunnsyn. Hun skrev helst om det kjente, som å være bondebarn i en liten grend og vokse opp i en oversiktlig småby. Derfor hadde hun rundt 30 somre bak seg i den svenske skjærgården før hun tok sjanens på å skrive Vi på saltkråkan. Og 60 års botid i Stockholm før "byfenomenet" Karlson på taket, så dagens lys.

Gudny Ingebjørg Hagen (f. 1954) er dramatiker, forfatter og sangtekstforfatter. Hun har vært en sentral aktør innenfor norsk barnekultur i mange tiår, siden hun på 1970-og -80-tallet var en del av teater- og visegruppa Visvas. En engasjert gjeng som hovedsakelig besto av pedagoger og musikere. I Visvas var hun musikant og skuespiller, og spilte blant annet Gunilla Bergstrøms populære karakter Albert Åberg på plater og på scener rundt i landet. Hagen har utgitt en rekke bøker og skrevet manus til populære julekalenderserier på NRK som Jul på Månetoppen (2002), Jul i Blåfjell (1999), Amalies Jul (1995) og Vertshuset Den Gyldne Hale (1989), sistnevnte med tegn og tale. Gjennom tidene har Hagen vært involvert i rundt 200 Barne-TV-program, og blant annet levert idéer og manus til populære serier som Portveien 2, Sesam Stasjon og Huset med det rare i. Hun har også dramatisert Anne Cath Vestlys bøker om Ole Aleksander Filibom-bom-bom (1998).

Blant Gudny Ingebjørg Hagens mange bokutgivelser kan nevnes:

Haddy Njie (f. 1979) vokste opp på Kolbotn utenfor Oslo. Moren er norsk, faren fra Gambia. Hun debuterte som barnebokforfatter i 2008. Siden har hun gitt ut flere bøker for både voksne og barn, inkludert den prisbelønte Snart sover du (2016), illustrert av søsteren Lisa Aisato. Boken ble raskt en bestselger, og er oversatt til hele 15 språk. Haddy Njie er ellers kjent som journalist, spaltist, programleder og musikal-skuespiller. I mange år var hun medlem av gruppen Queendom. Hun har også en karriere som soloartist.