Barnas Beste: Godnattboken

Linde Hagerup (f. 1968), er oppvokst på tettstedet Rykkinn i Bærum utenfor Oslo. Hun har en voksen sønn, og bor i dag på Kråkerøy i Fredrikstad med sin mann Widar. I tillegg til å skrive bøker for barn, ungdom og voksne, holder hun skrivekurs.

Linde Hagerup debuterte i 1999 med den kritikerroste kortprosasamlingen Og det skal vare så lenge. I 2007 kom romanen Ikke sant, også denne fikk strålende mottakelse. Boken ble senere solgt til Nederland. I 2008 debuterte Linde Hagerup som barnebokforfatter med diktsamlingen Verdens største gorilla og andre rim. Samlingen ble tildelt Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris. I 2011 fullførte hun ungdomstrilogien om Billie og vennene hennes, med romanen Var det det det var. Øvrige bøker i trilogien er Ingen som røyker hopper strikk (2009) og Get used to it (2010). I 2016 kom En bror for mye, som tar for seg fosterhjemsproblematikk sett fra et barns ståsted. Boken fikk svært gode kritkker, og ble Linde Hagerups internasjonal gjennombrudd med salgt til land som Tyskland og Russland. I 2020 ble boken ble nominert til Deutscher Jugendliteraturpreis, en av verdens mest prestisjefylte litteraturpriser. Året etter kom en frittstående oppfølger, En venn for lite, der vi møter igjen hovedkarakteren Sara, fraEn bror for mye.
Linde Hagerup er barnebarn av forfatteren Inger Hagerup, datter av Helge Hagerup og niese av Klaus Hagerup. Det er en hel skokk Hagrup-forfattere i Lindes generasjon, både brødre og kusiner, som Henning Hagerup og Hilde Hagerup. Sytten år gammel kom Linde inn på Skrivekunstakademiet i Bergen, som en av de yngste noen sinne. Der hadde hun blant andre Jon Fosse som lærer. I tillegg til å skrive bøker, har Linde i mange år jobbet med teateradministrasjon. Hun har også vært medredaktør i det litterære tidsskriftet Vagant.

Hans Christian Andersen (1805-1875) var en dansk forfatter og poet, mest kjent for sine kunsteventyr. Hans eventyr er oversatt til over 125 språk og mange av de er bearbeidet til teater, filmer, balletter og andre kunstformer. Han ble allerede i sin egen tid anerkjent som en av de mest originale forfattere i 1800-tallets europeiske litteratur.

Ingvild Rishøi (f.1978) er utdannet journalist. Hun har jobbet som featurejournalist i Dagbladet Fredag, barneradioen i P2 og Dagens Næringslivs lørdagsmagasin, før hun begynte å skrive skjønnlitteratur.

Rishøis debuterte med La stå, en novellesamling som ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Etter det har hun skrevet ytterligere en novellesamling, Historien om Fru Berg, og to barnebøker: Unbrakomonsteret og Pling i Bollen - fine og ufine barnerim (2011). Rishøi er en av redaktørene for bladet Avsagd Hagle. Hun bor i Oslo.

Født 1958 i Larvik, oppvokst i Lillestrøm og Tromsø, bosatt i Oslo siden 1978. Hun debuterte i 1993 med Blind gudinnesom ble en formidabel suksess. Etter det har hun nesten årlig utgitt en ny roman som alle har blitt store selgere.

Rivertonprisen 1994, for Salige er de som tørster

Bokhandlerprisen 1995, forDemonens død

Cappelenprisen 2001

Svenske Astrid Lindgren (1907 – 2002) en av verdens mest kjente, anerkjente og leste barnebokforfattere. Bøkene hennes er oversatt til rundt hundre språk. De fleste har for lengst blitt klassikere. Mange er dramatisert for scenen, og har blitt populære filmer og TV-serier, som Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter,Emil fra Lønnebergetog historiene om Pippi. Astrid Lindgren mottok utallige priser, utmerkelser og hederbevisninger for sitt forfatterskap. Blant annet ble hun utnevnt til æresdoktor ved Linköpings universitet og tildelt Svenska Akademiens gullmedalje.
Astrid Lindgren vokste opp i sjarmerende Vimmerby, i Kalmar len i Småland. Hun har beskrevet barndommen som kjærlig, trygg og god, med mor og far og tre søsken. Faren bestyrte driften på en prestegård. Mange av Astrid Lindgrens bøker er inspirert av oppveksten på en bondegård, i en liten grend, og i et oversiktiglig og livlig småbymiljø med mange originaler.
Forfatterkarrieren startet for alvor med historien om Pippi Langstrømpe, som ble en av Astrid Lindgrens største suksesser. En kveld i 1941 ville den lille datteren Karin veldig gjerne at moren skulle fortelle om en jente som het nettopp Pippi Langstrømpe, et navn Karin fant på der og da. Og dermed ble historien om den modige, selvstendige, sterke og ikke minst generøse jenta født - lenge før Kvinnekamp og likestilling ble satt på dagsorden. Ikke bare Karin, men også hennes lekekamerater, ville høre om Pippi, igjen og igjen. Etter hvert ble historien skrevet ned, og i 1945 vant Astrid Lindgren 1. prisen i en barnebokkonkurranse i regi av Rabén & Sjögrens förlag med sitt Pippi-manus. Året før hadde hun vunnet 2. plass for boken Britt-Mari letter sitt hjerte i en jentebok-konkurransen. Og året etter, i 1946, fikk hun delt 1. plass i en konkurranse om detektivbøker for ungdom med Mesterdetektiven Blomkvist. For en start på et forfatterskap! Siden skrev hun bortimot 40 barnebøker i tillegg til en rekke bildebøker, teaterstykker og viser. Hun sto også bak flere filmmanus, radio- og TV-serier. I tillegg til å være en produktiv barnebokforfattere, jobbet Astrid Lindgren i nærmere 25 år som barnebokredaktør for sitt eget forlag, Raben & Sjögren.
Astrid Lindgren skrev bøker for barn i alle aldre. Hun hadde et blikk, en klokskap og et varmt hjerte for små mennesker. Og en særdeles frodig fantasi og fortellerglede. Hun skrev levende om folkeliv, og om barndom og oppvekst av mange slag. Hun skildret både idyllisk, oppfinnsom og vill lek (Ida i flaggstangen!), og underfundig morskap, der smarte barn vinner over dumme voksne (Pippi som hamler opp med to velvoksne innbruddstyver!). Hun skrev om vennskap, om kampen mellom gode og onde krefter, og om sykdom og død. Hun kunne skrive humrende morsomt og med det dypeste alvor. Og hun skrev alltid overbevisende og troverdig, enten Pippi løfter en hest eller leseren blir tatt med til eventyrlandet Nangijala. Karakterene er lette å indentifisere seg med, enten hen heter Lotta, Madikcen/Marikken, Pippi, Tjorven, Emil, Rasmus, Kavring eller Karlson på taket.
Astrid Lindgrens store sorg i livet var at hun måtte sette sønnen Lars i fosterhjem. Bare 18 år gammel ble hun gravid med redaktøren i lokalavisden der hun jobbet. Han var mye eldre og gift, men ville gifte seg med den unge Astrid. Hun takket nei, selv om det å bli alenemor på den tiden var krevende. Hun fant gode fosterforeldre til lille Lars, tok sekretærutdanning og fikk seg jobb i Stockholm. Her traff hun Sture Lindgren, som skulle bli hennes mann. De fikk datteren Karin sammen, og endelig kunne hun hente hjem sønnen Lars.
På spørsmålet om hvorfor Astrid Lindgren valgte å skrive for barn, skal hun ha svart at det blant annet var for å pleie barnet i seg og at hun håpet at barn som leste bøkene hennes både ville få det litt morsommere i livene sine - og få et mer menneskevennlig, livsvennlig og demokratisk grunnsyn. Hun skrev helst om det kjente, som å være bondebarn i en liten grend og vokse opp i en oversiktlig småby. Derfor hadde hun rundt 30 somre bak seg i den svenske skjærgården før hun tok sjanens på å skrive Vi på saltkråkan. Og 60 års botid i Stockholm før "byfenomenet" Karlson på taket, så dagens lys.

er født og oppvokst i Sundsvall. Hun har skapt en lang rekke bildeboksuksesser. I 1991 fikk hun Sveriges Bokhandlermedhjelper-pris, og samme år ble hun tildelt Expressens Heffaklump. Hun har også fått New York Times´ pris for årets beste bildebok, og hun er blitt valgt til Årets Illustratør av barnebokmessen i Bologna.

"Gitte og gråulvene" ble tildelt den svenske barnebokprisen Augustpriset 2000. Pija Lindenbaums bøker er oversatt til mange språk, bl.a. engelsk, tysk, japansk, fransk, hollandsk, dansk og finsk.

Widar Aspeli (f. 1956) er fra Hamar. Aspeli har skrevet en lang rekke barne- og ungdomsbøker, og har høstet flere priser for sitt arbeid som forfatter. Han arbeider til daglig med kulturformidling mot barn og ungdom gjennom Turnéorganisasjonen for Hedmark, og holder i tillegg jevnlig skrivekurs for både barn og lærere.

Ulf Löfgren (1931-2011) var en anerkjent, humoristisk og suksessrik svensk barnebokforfatter og illustratør. Han illustrerte andre forfatteres bøker, og utga selv over 100 små og store bildebøker for barn. 30 av disse handler om den pussige kaninen Ludde, som var og fortsatt er svært populær i Norge. Selv beskrev Löfgren serien omLuddesom "humor for små mennesker". Mange av dagens småbarnsforelde har nok også hatt glede av bøkene om hurramegrundt-guttenAlbin, som ble utgitt på 70- og 80-tallet. Flere av historiene om Ludde og Albin finnes også som lydbøker på norsk.

Ulf Löfgren mottok flere priser for bøkene sine, blant annet Elsa Beskow-plaketten, en svensk pris som deles ut til den kunstneren «som har framstilt siste års beste svenske bildebok for barn eller den beste illustrerte svenske barneboken». Blant andre mottakere av denne gjeve prisen, finner vi både Tove Jansson og Gunilla Bergstöm. Ulf Löfgrens bøker har gledet barn i mange land, og er oversatt til mer enn tjue språk.